Teknologi og globalisering i Norge

Tidsrom: Fra 1990  

Rundt 1990 ble det norske samfunnet preget av så -Eks.- endringer på det politiske, økonomiske, sosiale og internasjonale feltet at det berettiger et tidsskille.

«Den kalde krigen» tok slutt da Berlinmuren falt i 1989 og Sovjetunionen ble oppløst i 1991. Et tiår senere ble terror -1- satt på dagsorden med terrorangrepet mot USA. Norge deltok i internasjonale militære styrker på Balkan i kjølvannet av -2- av det gamle Jugoslavia, og i Afghanistan, der USA rettet sitt hovedskyts etter terrorangrepet. 22. juli 2011 kom terroren til Norge da den høyreekstreme Anders Behring Breivik sprengte en bombe i regjeringskvartalet som tok livet av åtte personer og deretter drepte 69 ungdommer på Utøya.

I 1994 sa Norge for andre gang nei til EU gjennom en folkeavstemning. Frontene var imidlertid mindre harde enn i 1972, og i praksis ble Norge sterkt knyttet til EU gjennom EØS-avtalen. Dette -3- at Norge har godkjent «de fire friheter» – fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer innenfor EØS-området.

De siste 20–30 år har det -4- en digital revolusjon, som gjør at mange i dag mener industrisamfunnet er avløst av et informasjonssamfunn. Internett og sosiale medier har skapt helt andre betingelser for sosial og politisk samhandling enn tidligere. Noen mener dette fremmer dårlig ytringskultur og fragmentering av offentligheten, og påpeker -5- for å havne i et overvåkingssamfunn. Andre har påpekt at de sosiale mediene spiller en viktig mobiliserende funksjon og bidrar til å styrke sosiale relasjoner.

Etterkrigstidens store tro på reguleringssamfunnet fikk sitt -6- nådestøt etter 1990, da «New Public Management» banet veien for økt liberalisme i det offentlige. Markedet skulle være modellen for offentlig styring, og konkurranseutsetting og individuell valgfrihet ble viktige virkemidler. En rekke offentlige bedrifter, som tele-, jernbane- og luftfartsverk, og postvesenet, ble privatiserte. Statens kontroll over Statoil ble kraftig -7-.

Gjennom fastlegeordningen fra 1997 og opprettelsen av statlige helseforetak -8- helsevesenet store reformer. Innenfor skattepolitikken ble inntektsskatten og særlig skatt på kapital senket. Det siste bidrog til at etterkrigstidens «direktørkapitalisme» ble avløst av finanskapitalisme. Børsen og kapitalister ble viktigere og -9- i den norske offentligheten enn tidligere.

Det kan likevel hevdes at forandringene fra 1990-tallet ikke rokket grunnleggende ved den norske velferdsmodellen. Innenfor arbeidslivet var full sysselsetting fremdeles et mål, som langt på vei ble oppfylt. Liberaliseringen av det offentlige svekket ikke innbyggernes rettigheter, men ble snarere styrket gjennom sykelønnsordningen og pensjonsreformen. -10- har en tendens til rettsliggjøring av en rekke felter bidratt til å styrke enkeltmenneskets rettigheter.

Etter 1990 har Norge blitt stadig rikere. Gjennom oljeutvinningen har landet en ekstra ressurs, som har gjort at Norge har vært i stand til å -11- kriser som har rammet andre land i EU. Oljeinntektene er blitt plassert i et oljefond, som det har vært tverrpolitisk enighet om å bruke til investeringer i utlandet med sikte på å finansiere framtidige pensjonsforpliktelser. Dermed har man unngått en overoppheting av det innenlandske markedet.

Politisk har det vært skiftende regjeringer siden 1990. Fram til 1997 var Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland de -12- politikerne i spissen for de to største partiene Høyre og Arbeiderpartiet. Fra 1997 til 2005 var det overveiende borgerlige flertallsregjeringer, med Kjell Magne Bondevik i spissen, mens en koalisjonsregjering ledet av Arbeiderpartiet med Jens Stoltenberg som statsminister styrte fra 2005 til 2013. -13- sett har imidlertid ikke vært svært sterke kontroverser, med unntak av at partier på ytterfløyene, særlig Fremskrittspartiet, tidvis har markert tydelige innsigelser.

Det feltet der den politiske uenigheten har vært -14-  er innvandringsfeltet. Innvandringen økte sterkt til Norge i perioden, dels i form av flyktninger og asylsøkere, dels i form av arbeidsinnvandring. Fremskrittspartiet har hele tiden stått for en langt mer restriktiv linje i dette spørsmålet enn de andre partiene, men i dag er forskjellene mindre, først og fremst som følge av en allmenn innstramning. Det er -15- til dels stor uenighet om integreringspolitikk og om hvilke framtidsutsikter Norge står ovenfor. Det siste kan definitivt også sies om klimautfordringene som stilles til Norge og resten av verden. Selv om dette spørsmålet ikke er like politisk brennbart, kan det vise seg å være det viktigste vi må finne en løsning -16- i kommende generasjoner.

Orning, H. J. (26. januar 2016). Norges historie – Store norske leksikon [Internett], Store norske leksikon. Tilgjengelig fra: https://snl.no/Norges_historie#menuitem6 [Lest 10.november 2016].

Leseøvelse Type 1 Tekst 2

“TEKNOLOGI I GLOBALISERING I NORGE”

Det er tre forskjellige svaralternativer til hver del i teksten. Merk at kun et alternativ er rett. Trykk på den du mener er rett.