Er digitalisering i skolen bra - uten skjerm eller med nettbrett i klasserommet?

Digitalisering er et begrep som beskriver transformasjonen av for eksempel en bedrift eller organisasjon til en ny måte å jobbe på med hjelp av digitale teknologier, for å skape nye inntekter. Den norske regjeringen har investert i digitalisering i flere sektorer av samfunnet, slik som helsevesenet og utdanningssektoren. Digitaliseringsprosessen i de norske skolene tar tid og avhenger av hvilken klasse elevene er i. Elevene i videregående skole er prioritert, da de alle har tilgang til egen datamaskin, mens over 50 prosent av elevene som går på barneskole, har sin egen datamaskin. I ungdomsskolene har over to tredjedeler av elevene sitt eget nettbrett. 

På den ene siden er digitalisering av skolen nødvendig, fordi livet vårt i de siste 20 årene har forandret seg veldig raskt mot digitalisering. Flere yrker krever at man har gode digitale egenskaper, som for eksempel at man må kunne jobbe med Word, Excel og PowerPoint. Kommunikasjon med kolleger som sitter i forskjellige kontorer i forskjellige deler i verden, har blitt mulig takket være digitale plattformer som Skype, Teams og Zoom. Hvis man lærer seg å bruke en datamaskin og de forskjellige programmene som finnes, blir det mye enklere når man starter sin karriere. Derfor er det viktig med digitalisering i skolen.

Et annet poeng er at digitalisering i skolen gjør det mulig for elever som møter utfordringer, på grunn av for eksempel avstand, økonomi eller helseproblemer, å få utdanning. Det kan for eksempel være snakk om elever med nedsatt funksjonsevne eller elever som har foreldre som har dårlig økonomi. Det eneste man trenger, er tilgang til internett og en datamaskin. Digitaliseringen fjerner slike hindringer og kan utgjøre en stor forskjell for slike elever.

På den andre siden er det ikke sunt å bruke mye tid foran en skjerm. Det er skadelig for øynene, og flere elever sier at de bruker mange timer foran skjermen i tillegg til tiden de bruker på hjemmelekser fra skolen. Evolusjonsmessig er det ikke sunt for et menneske å bruke lang tid sittende foran en skjerm uten at de beveger på seg. Denne tendensen fortsetter i arbeidslivet, der det er yrker som innebærer at man må arbeide foran en laptop i 40 timer per uke.

I tillegg er det ikke det samme å skrive, tegne og fargelegge på et nettbrett. Disse aktivitetene trener kreativiteten til et barn. Det samme gjelder det å lese en bok på en skjerm kontra det å lese en papirbok. Opplevelsen er forskjellig på et nettbrett sammenlignet med den tradisjonelle måten.

Jeg mener at det er viktig at det er en balanse mellom bruk av digitale teknologier og den tradisjonelle måten med å lese og skrive på papir. Under koronapandemien i 2020 var det nyttig å ha mulighet til å undervise digitalt slik at smitten kunne begrenses uten at opplæring og fremgang ble stanset. Jeg synes at yngre elever ikke behøver å starte så tidlig med teknologien som kommer til å dominere deres yrkesliv. Jeg har studert på en tradisjonell skole og mener at jeg har fått en veldig god utdanning selv om jeg ikke hadde egen datamaskin på skolen.

Digitalisering er, for å konkludere, veldig viktig for det fremtidige arbeidslivet, men man må ha en balanse. Det finnes flere fordeler med å ikke gå over til 100 prosent digital utdanning. I tillegg er det ikke så lenge siden digitaliseringen kom inn i livet vårt, så det er sannsynligvis mye vi ikke vet eller har tenkt gjennom når det gjelder bruk av digital teknologi og bivirkningene den bringer med seg.